Tag Archive

Klokken er to om natten. Det er tilfeldig at jeg ligger våken og vrir meg. Derfor hører jeg den summende vibrasjonen av mobilen selv om lyden er slått av. Før jeg rekker å spørre sier en stemme:

“Hei! Hvor er du?”

“Jeg er hjemme, skal liksom sove, men hvor i all verden er du?”
“Jeg er ute, uten penger og det regner. Kan jeg komme til deg?”
“Hva har skjedd? Ja, selvsagt kan du komme, men hva har skjedd? Hvor er du?”
“Jeg er på byen, vandrer i regnet.. [kvalte hikst].. Han er så drittsekk!”
“Hva har han gjort? Har han kastet deg ut?”
“… [lang stillhet, lyder av hæler som klakker mot asfalten].. Det er ikke det!”
“Kom du, jeg går i dusjen, så er jeg våken og klar for en prat når du kommer. Du kan være her så lenge du vil.”
“Jeg burde sikkert bare gå hjem og legge meg, er ikke det det beste?”
“Nei, kom hit, du er jo helt oppløst.”

En time senere er hun er. Hun har gått i regnet på høye hæler gjennom byen, for hun hadde ikke penger til drosje.

“Det er så flaut“, sier hun, og forsvinner inn på badet mitt. Jeg setter på kaffen. I vesken hennes hører jeg telefonen hennes surre. Jeg tar den ikke. Det aner meg hvem det er.

Jeg forteller henne at noen har ringt mobilen hennes da hun kommer ut fra badet. Det er sikkert ham, sier hun og ser ikke engang på vesken. Vi drikker kaffe, hun forteller om hva som skjedde. Om bagatellen og hvordan han klikket. Om hvordan hun stadig prøver å oppføre seg slik han vil, men alltid bommer.

Telefonen summer igjen. Jeg ser hun legger merke til det, men ignorerer det så godt hun kan, stirrer innbitt fremover og fortsetter samtalen. Vi snakker som om mobiltelefoner ikke eksisterer, men begge hører etter den og håper summingen snart slutter.

“Det er umulig“, sier hun, “jeg trodde ikke dette skulle tippe ham over, men det var visst ikke greit. Det som er greit en dag er ikke greit den neste. Det som var feil i går, er det han vil ha i morgen. Jeg er så sinna på meg selv, for jeg hadde begynt å tro på at han kunne være snill. Tre-fire dager og så faller jeg for det. Jeg vet det jo. Hvis jeg begynner å snakke fint om ham, så pisk meg!“

Jeg ler, det er godt hun har galgenhumoren i orden iallfall.

“Jeg må bort fra ham. Men ikke i dag, og ikke i morgen. Jeg må ordne meg slik at alt er klart uten at han vet det.“

Telefonen ringer igjen, for femte eller sjette gang. Hun tar den, holder fatningen, tar imot edder og galle, tier stille til han er ferdig. Til slutt sier hun:

“Jeg er snart hjemme” og legger på.

Hun smiler til meg. Takker for kaffen, og sier at hun vet iallfall hva som venter henne og det er bra, hun liker ikke overraskelser. Så smiler hun tappert igjen og forsvinner ut i mørket. Hjem til ham og det hun vet venter henne.

Klokken er fire om morgenen og jeg kan glemme å sove.

Observatøren tester smileffekten

Smil til verden og verden smiler til deg, heter det. I Norges land er det ikke så vanlig å smile til fremmede mennesker. Det er heller ikke så vanlig å få smil fra fremmede mennesker. Reaksjonene på dette kan være så mangt. Noen smiler tilbake, noen ser en annen vei. Noen ser stygt på deg, noen uforstående. Noen blir til og med redde. Observatøren har ikke tenkt å egenhendig endre disse norske (u)vanene, men det kan jo være artig å teste dette litt ut…

Dagens test

Jeg smilte til den nye vaskehjelpen. Han er en ung gutt med mørke krøller og grønn lue. Vaskehjelper er kanskje enda mindre vant til at noen smiler til dem enn andre. Vaskehjelper pleier å bli oversett av de fleste. Jeg smilte til ham og sa god morgen. Så kommenterte jeg noe om sluddværet ute som stjal vårfølelsen vi fikk i går. Han ser litt uforstående på meg og spør om jeg snakker engelsk?

Gutten er fra Nepal. Han lurer på om jeg har vært der. Han har studert i Frankrike og bodd i Norge i halvannet år. Han har familien sin i Nepal, foreldre, en yngre søster og en yngre bror. Han har vært borte lenge nå og småsøsknene hans har nok blitt store. Han gleder seg til å ha tjent nok penger så han kan reise tilbake. Han savner familien sin og lengter etter landet sitt. Han smiler i det han går for dagen og lurer på om jeg er der neste gang han skal vaske?

Neste gang skal jeg spørre hva han heter og prøve å huske det…